Litt opp og ned

6 uker etter operasjonen, så merket jeg litt bedring to netter. Ikke den intense krampen som jeg har hele tiden. Men så ble det verre igjen.

Må nok ha en utrolig tålmodighet her, men en dag må det jo snu.

Håper at det ikke tar for lang tid, for dette er nesten ikke til å holde ut.

Fra vondt til verre

Jeg hadde så store forventninger om at jeg skulle bli bedre etter Spinal stenose operasjonen. Desverre, nå etter 6 uker (i morgen) etter operasjonen, er smerter og kramper under føttene verre enn noensinne.

Etter en omgang med isjassmerter, så har dette startet igjen. Har aldri vært plaget med dette før operasjonen.

Jeg kan nesten ikke bevege meg rundt her i huset, og kan så vidt komme meg ut til bilen, ca. 30 m. Blir så fryktelig lei når det ikke blir bedring, men at det blir verre.

Prøver å være positiv, men for tiden er jeg absolutt ikke i humør til å være sosial, hverken mot naboer eller på facebook.

Men, det må jo snu engang, men jeg lurer på når.

Klem fra Kirsten

Spinal stenose-operasjonen

Det er nå 2 1/2 uke siden jeg ble operert for Spinal stenose, i to ledd. Nevrokirurgen fant ut at det var mye mer forkalkning enn det som viste på røntgenbildene.

Jeg har samme smerter og kramper, og i tillegg smerter i isjasnervene nedover lår og fot.

Men jeg har ikke mistet motet, for all del. Jeg var til kontroll hos nevrokirurgen i går, og han sa at siden jeg har hatt dette i så mange år, tipper i over 20 år, så vil dette gå veldig langsomt og jeg må bare ta tiden til hjelp.

Men jeg hadde fått en liten infeksjon i det ene stinget, så nå går jeg på en knallhard 10 dagers antibiotikakur. Ikke gøy i det hele tatt.

Så her må man ha stor tålmodighet, og håpe at det vil bli bedre med tid og stunder.

En riktig god påske til mine kjære venner.

Klem fra Kirsten

Jeg hadde en gang en bestevenninne

Min bestevenninne gjennom mange år, sviktet meg da jeg trengte henne mest. Det var den dagen sønnen min ble begravet. Hun kom ikke i begravelsen, noe jeg heller ikke hadde ventet av henne, men hun sendte en nydelig blomsteroppsats, og jeg ringte og takket henne. Samtidig fortalte jeg hvor fin begravelsen var, men at det var vondt å gå igjennom dette. Hun ble svært så sint og sa at jeg måtte jo være glad for at han hadde fått fred, men for meg var dette fryktelig å høre så kort tid etterpå. Etter dette så var vårt vennskap forbi. Jeg tok kontakt noen ganger, men hørte aldri noe fra henne.

Hun hadde i flere år hatt det vanskelig, både psykisk og økonomisk. Vi gjorde så godt vi kunne for å hjelpe henne. Jeg fyllte opp handevogn med mat,og alt som hun kunne trenge, puttet alt oppi trillekofferten og bager og kjørte hjem til henne med alt. Dette skjedde så ofte vi kunne. Og hun var veldig taknemlig.

Vi kjøpte parfyme og sigaretter til henne hver gang vi reiste til Spania, noe betalte hun og noe fikk hun. Dessuten så spanderte vi flybillett på henne, slik at hun kunne besøke oss i Spania, og maten betalte selvfølgelig vi. Dette var bare noen få måneder før Bengt valgte å ta sitt eget liv.

Vi snakket med hverandre hver eneste dag i mange år, og plutselig så var det slutt. Det var sårt, men det var hun som tok valget, og da kunne jeg ikke gjøre noe.

Dette skjedde for over 6 år siden. Nå har jeg fått så mange fantastiske nye venner gjennom facebook. Dere har gitt livet mitt ny mening, og alle herlige tilbakemeldinger fra dere er gull verdt. Jeg er så glad i dere.

Lagt inn av Casa Idylle - Kjerrberg Terrasse kl. 02:47 5 kommentarer

Endelig gode nyheter

Nå er jeg endelig blitt henvist til den beste nevrokirurgen på sykehuset her. Fryktelig trist at legene ikke hører etter når man beskriver sykdom og symptomer. Selv om MR-rapporten viste innsnevring i ryggmargtskanalen flere steder, så fremdeles holdt legen min på at det kun var slitasje. Etter utrolig god hjelp fra Ellen, som er leder i lokal Ryggforening, og min gode og trofaste fysioterapeut, Johan Eide Pedersen, så sto jeg på mitt og nesten forlangte henvisning. Da forsto legen at han hadde helt feil informasjon om hvordan jeg hadde det. Så, etter 6 1/2 år med fryktelige plager og smerter, og har endt opp i rullestol (som vi har kjøpt selv), så ser jeg nå et lys i tunnelen.

Kirsten

Kampen om å gå ned i vekt

I hele mitt voksne liv har jeg hatt idealvekt. Helt til jeg sluttet å røke, for ca. 23 år siden. Da gikk vekten sakte men sikkert oppover.

For 6 1/2 år siden fikk jeg klar beskjed av min daværende lege at jeg måtte gå ned i vekt pga. høyt blodtrykk etc. Jeg fikk sjokk da vekten viste 87,7 kg. og jeg har en høyde på ca. 1,6 m.

Jeg tok dette veldig alvorlig. Jeg fikk nye blodtrykkstabletter, vanndrivende, og jeg begynte med Tonalin CLA. Jeg spiste mye mindre. Etter kort tid ga dette gode resultater, og jeg fortsatte med dette.

I mai d.å. så viste vekten ca. 60 kg. og jeg var kjempefornøyd. Jeg hadde altså gått ned 27,7 kg.

MEN, i mellomtiden, i januar 2010, ble jeg innlagt på sykehuset pga. hjerteproblemer. Jeg ble operert og fikk satt inn en stent i hovedpulsåren til hjertet. Dette var urovekkende: hvorfor, hva skal jeg gjøre etc. Jeg fikk nye og mange medisiner på sykehuset. Blodtrykkstabletter har så mange bivirkninger, og jeg fikk dem alle, pluss at vekten går opp. Men, jeg fortsatte med CLA, da dette hadde positiv effekt på vekten.

Som nevnt så var jeg kjempefornøyd med vekten i mai, men det som vi ikke visste var at CLA ikke er bra for "det gode fettet som lagres i årene". Jeg var altså delvis skyld i at jeg måtte opereres, noe jeg tok veldig alvorlig.

Jeg sluttet med CLA for ca. 1/2 år siden, og har i løpet av denne tiden lagt på meg nesten 10 kg. Da jeg omtrent ikke kan bevege meg noe særlig, og sitter mye i rullestol, så er dette et stort problem. Jeg spiser fortsatt lite, men det hjelper ikke, da jeg må ta medisinene.

I dag har jeg igjen startet med CLA, men Omega 3, som jeg tar daglig, er veldig viktig i denne forbindelse.

Jeg må tenke på alt jeg spiser. Kaker og desserter har jeg omtrent ikke smakt i hele denne perioden.

Ikke bare kjemper jeg en kamp om å bli bedre, bli kvitt krampene under føttene, slik at jeg kan leve et godt liv igjen, men samtidig strever jeg med vekten, og må ta blodtrykkstabletter for å holde blodtrykket nede.

Dette er mitt liv i et nøtteskall: Jeg skal gå ned i vekt, jeg skal kunne gå normalt igjen, jeg må bli kvitt de kroniske smertene og krampene jeg har, hele døgnet, men jeg trenger hjelp, noe jeg håper jeg får av den beste kirurgen på området ang. rygglidelser, som jeg forhåpentligvis får tid hos om ikke så lenge. Da kan jeg kanskje gå turer etc.

Til dere som strever med vekten, les alt dere kommer over av opplysninger på nettet. Det er verdt det. Jeg tok t.o.m. kontakt med en professor som var engasjert i Tonalin CLA, og han så at dette var 100% sikkert, selv om jeg hadde høyt blodtrykk.

Tenk på hva dere spiser, og tenk på hva fremtiden bringer.

Kirsten