fredag 27. april 2012

Jeg hadde en gang en bestevenninne

Min bestevenninne gjennom mange år, sviktet meg da jeg trengte henne mest. Det var den dagen sønnen min ble begravet. Hun kom ikke i begravelsen, noe jeg heller ikke hadde ventet av henne, men hun sendte en nydelig blomsteroppsats, og jeg ringte og takket henne. Samtidig fortalte jeg hvor fin begravelsen var, men at det var vondt å gå igjennom dette. Hun ble svært så sint og sa at jeg måtte jo være glad for at han hadde fått fred, men for meg var dette fryktelig å høre så kort tid etterpå. Etter dette så var vårt vennskap forbi. Jeg tok kontakt noen ganger, men hørte aldri noe fra henne.

Hun hadde i flere år hatt det vanskelig, både psykisk og økonomisk. Vi gjorde så godt vi kunne for å hjelpe henne. Jeg fyllte opp handevogn med mat,og alt som hun kunne trenge, puttet alt oppi trillekofferten og bager og kjørte hjem til henne med alt. Dette skjedde så ofte vi kunne. Og hun var veldig taknemlig.

Vi kjøpte parfyme og sigaretter til henne hver gang vi reiste til Spania, noe betalte hun og noe fikk hun. Dessuten så spanderte vi flybillett på henne, slik at hun kunne besøke oss i Spania, og maten betalte selvfølgelig vi. Dette var bare noen få måneder før Bengt valgte å ta sitt eget liv.

Vi snakket med hverandre hver eneste dag i mange år, og plutselig så var det slutt. Det var sårt, men det var hun som tok valget, og da kunne jeg ikke gjøre noe.

Dette skjedde for over 6 år siden. Nå har jeg fått så mange fantastiske nye venner gjennom facebook. Dere har gitt livet mitt ny mening, og alle herlige tilbakemeldinger fra dere er gull verdt. Jeg er så glad i dere.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar