Jeg gir snart opp

I dag har vært en forferdelig dag. Øreverken er omtrent borte. Men krampen og smertene i isjasnervene er verre enn noen gang. Jeg kan knapt gå. Det har blitt en del tårer i dag, desverre. Bryter sammen sånn av og til, er ikke til å unngå når alt blir bare vondt. I dag har vært en sånn skikkelig vond dag.

Jeg var så full av håp etter operasjonen, men nå, 2 1/2 måned etter, så er smertene og krampene under føttene mye verre, noe de har blitt gradvis.

Legen som opererte meg lovet å ringe meg, noe han ikke har gjort. Jeg sendte t.o.m. mail til ham for flere uker siden, hvor jeg forklarte hvordan det hadde utviklet seg til det verre, men hører ikke en lyd.

Dette var ikke forventet i det hele tatt. Jeg fikk beskjed om at det kunne ta flere måneder før jeg ble bedre, men ikke at det skulle bli så utrolig mye verre.

Vi reiser hjem til Norge om ca. 1 uke, og jeg gruer for turen, men det skal bli godt å komme hjem. Men jeg har ingen tiltro til fastlegen min lenger, så jeg må finne ny lege. Men alt koster så mye i smerter etc. og jeg er helt avhengig av hjelp. Heldigvis så er mannen min kjempegrei og hjelper meg med alt.

Så, fremtidsutsiktene ser ikke så bra ut for øyeblikket.

Dette var et lite hjertesukk fra en meget ulykkelig Kirsten.